Slik kontrollerer vi opplysninger

Bare primærkilder

Et faktum om et selskap hentes fra selskapets egne sider eller vilkår — ikke fra nyhetsartikler, forum, oppsummeringer eller andre nettsteder som skriver om det samme. Et faktum om et klageorgan hentes fra klageorganets egne sider eller vedtekter.

Kilde og sitat per felt

Hvert felt lagres med adressen til siden det ble lest fra og et ordrett sitat av setningen det bygger på. Ikke én kilde per side — én per felt. En klagefrist og en postadresse kommer fra forskjellige steder og kontrolleres på forskjellige intervaller, og da er det uærlig å vise dem under én felles kildehenvisning.

Merkelappen ved hver rad viser hvor den raden kommer fra.

Står det ikke, står det ikke

Er en opplysning ikke uttrykkelig oppgitt, lagres den som tom. En tom verdi fjerner setningen fra siden — den utløser aldri et forbehold, en antakelse eller en «kontakt selskapet». Dette er den viktigste regelen vi har: et gjettet svar som ser sikkert ut er farligere enn ikke noe svar, fordi det er det gjettede svaret folk faktisk handler etter.

Konsekvensen er at sider mangler. Et selskap uten kontrollert oppsigelseskanal får ingen side før kanalen er kontrollert. Sider som ikke finnes er metoden som virker.

Når kildene er uenige

Det hender at et selskaps generelle vilkår og dets egen hjelpeside oppgir forskjellig oppsigelsestid. Da beregnes ingen sluttdato. Siden gjengir i stedet selskapets egen ordlyd, og forskjellen skjules ikke bak et tall som ser presist ut.

Hvem som har kontrollert

Kontrollen gjøres enten av et menneske eller av en agent som henter og leser siden. Begge lagrer adresse og ordrett sitat, og de holdes fra hverandre i registeret: en maskinell kontroll skriver aldri over datoen for menneskelig kontroll. Opplysninger som bare finnes bak innlogging kan ikke kontrolleres på denne måten, og merkes deretter.

Kontroll på nytt

Hvert felt har et intervall. Går det ut uten ny kontroll, blir siden stående — men merket, med datoen synlig. Å trekke en side stille tilbake er like uærlig som å la den stå som om den var fersk.

Når vi tar noe tilbake

En kontrollert opplysning kan vise seg å være feil lest. Da fjernes den, og begrunnelsen lagres sammen med den — hvilken setning den bygde på, og hvorfor den setningen ikke holdt. Registeret husker altså både det som står der nå og det som en gang sto der. Uten den historikken er «kontrollert» bare et ord.

Eksempler på hva som er blitt trukket: en oppsigelsesfrist som viste seg å være angrefristen, et telefonnummer som tilhørte Forbrukertilsynet og ikke selskapet, og en e-postadresse hentet fra personvernavsnittet i stedet for fra klageavsnittet.